Crazy Detective. Morsom detektiv. СтаВл Зосимов Премудрословски

er det? Noe du, apchi, kjører du tull, schmuck. – Arutun traff.

      – Hvor fanget du ham? – feil Klop. – langt herfra?

      – Nei, gjennom huset, i søpla. Apchi, og viktigst av alt, den vokser der jevnt, som i en hage.. Du plantet, apchi, en hund?

      – Vent, Harutun,.. kom her syudy? – bestilte Klop.

      Idot nærmet seg motvillig.

      – Sett deg ned. Ottila pekte på en bøtte i nærheten og snudde den, men den var uten bunn. Idot satte seg.

      – Utvid hendene til meg, håndflatene ned… Her. Nå, Harutun, ta med avisen.

      – Hvor fra? Sneezy.

      – Spør kona..

      – Pisyunya, gi meg en avis! Sneezy.

      – Hvem? Pisyuna?

      – Apchi, apchi, apchi … – Harutun ble rød

      Idot humret.

      – Hva ler du av? – Ottila snudde seg mot verandaen. «Izolda, ta med papiret hit!»

      – Ta det selv! Ikke stemor vokste opp! Isolda snarret.

      – Gå. – med en lav stemme sendt korporalt Klop. Harutun hadde med seg avisen på en halvtime, Ottila hadde allerede klart å innrette hundre negler.

      – Hva faen gikk du for døden? Kom hit.

      Ottila tok avisen og spredte den på ambolten.

      – Tre. – bestilte feilen

      – Fire. – Idot svarte i forvirring.

      – Hva, fire?

      – Vel, tre – fire – fem…

      – Tuller du med meg? spytte i hendene og tre, tre til hull. Slett all dritt fra hendene.

      – Hvorfor?

      – Vil du demonstrere dette i distriktspolitiets laboratorie?

      – Nei.

      – Så tre her og fort.

      Barnet gned raskt en ball med en erter og overleverte den til Klop.

      – Inn? Magosh! – overrasket Klop.

      – Føltes øyeblikkelig, apchi, en profesjonell hånd.

      Ottila ert innpakket i gull fra en sigarett under et stykke papir opp. Og sette fyr på en tenner. Papiret brant og tørket erten. Ottila brettet ut og banket en erter med en hammer. Løsnet opp med tobakk sløyd fra en sigarett og scoret tilbake. Forseglet og fullført på slutten. Jeg la et vrengt pappstykke under fyrstikkboksen inn på filterplassen. Og med tungen fuktet han toppen av sigaretten og tente den. Jambet knuste og tilbaketrekningen sugde direkte til distriktets lunger og han husket Afrika. Dens åpne områder og jungelen. Danser der nede med papuascas som stinker ut av munnen min. Olivier fra hjernen til en svart mann fra en nabostamme som kom for salt. Første sex med flodhest og mer. Til slutt holdt han pustende som en boble, pustet, og la gradvis ut ginens bevingede røyk i vindkast. Blodet hans ble beriket med munter oksygen, og han følte seg som om han hadde flydd i tyngdekraften. Alt rundt var lyst og summende. Ottilas barndom kom og alt rundt begynte å glede. Hunden klatret ut av boden, og da han så eierens dumme blikk, danset han og vaklet halen.

      – Ingenting driter deg selv?! – Han ytret ikke stemmen, og overrakte sigaretten til Intsephalopat. – På Harutun, hold. Som ekspert, finn forskjellen mellom dritt og shal.

      – Og jeg har aldri røkt det. Sneezy. Jeg vet ikke hvordan.

      – Ikke slipp røyk, som en sigarett. Jeg sier, ikke legg den helt i munnen, la et gap for å tilføre luft til lungene og trekke inn, trekke inn og ikke slippe ut. Trekk den inn og kjenn den inni deg.

      Harutun gikk sakte bort og plukket opp søpla. Han røykte, som sjefen bestilte. Etter et øyeblikk forvandlet han seg til en grønnsak og stummet som en kalkun.

      – Gi ungen. – Ottila glemte og bestilte Harutun. – La vitsen foran fengselet … – etter en halvtime fortsatte Ottila – Arutun, alle. Hva er det du skyver med?

      – Ah? Gi.. – gubben vinket og kom til sansene. Han rakte ut med en sigarett. Idot tok jamben, pustet og ga den rundt i distriktet. Han begynte andre runde, og snart avsluttet Incephalopaten av hælen.

      – Vel, hva? – gi slipp på Bedbug. – røyk? Hva røyker du, gutt?

      – Belomor. – Jeg fikk en pakke med Idot og tok hver en sigarett og meg selv. Holdt ut. De tok og røkte.

      – Vel, fortell meg hvordan du lovlig klippet hamp? – Startet Veggedyr.

      – Heh, kan du fortelle meg i begynnelsen hvordan du apchi lovlig plantet henne? – la Harutun til.

      – Som, heh. – festet Idot. – på traktoren.

      – Hva forfølger du, salaga? – Harutun raserte. – På en traktor, klør den. Sett deg ned, jævel! For livet!!!

      – Ja, sett deg ned, du, ellers står du som en krok. Der, sitte på verandaen. – antydet Bed bug corporal.

      – Kort sagt, spøken var i praksis. – begynnelsen på Idot.

      – Og hvem studerte du? spurte Klop.

      – Ja, for en traktor sjåfør-generalist. Vel, de sendte til planene, hamp for å rense for tau. En presenning til UAZ fra hampetau er sydd.

      – Slik er det? – overrasket Ottila. – og hva?

      – Vel, de satte meg på en cannabis høstemaskin.

      – Og hva er dette? spurte Klop.

      – Ja. – Bekreftet incefalopat.

      – Og hvor vet du? – overrasket Klop.

      «Jeg er i min ungdom, Apchi,» begynte Harutun, men Idot fortsatte:

      – … var en narkoman.

      – Hold kjeft, valp! – Harutun var spent. – du spiller, apchi, du setter deg ned i lang tid.

      – Ro deg ned, Harutun. – Klop smilte. – fortsett.

      – Vel, i ungdommen bodde og studerte jeg i Kaukasus i Sharaga, og vi hadde et emne – landbruksmaskiner ble kalt. Så vi gikk gjennom en cannabis høstemaskin. Hun, upchi, klamrer seg til Hviterussland eller MTZ-40. Voot, apchi.

      – Og hva er det neste? – vendte seg til ungen.

      – Vel, jeg skal opp … – fortsatte Idot.

      – Hvordan er det? spurte Klop.

      «Ja, som skurtreskere, apchi, etter hverandre,» forklarte Intsephalopat. – bare vi har en løsrivelse, og apchi, de har en stige.

      – Jeg skjønner. Så hva er det neste?

      – Jeg går. – begynnelsen på Idot.

      – Jeg ble full med en gang. – la Klop til.

      – Hva, apchi, hamp er havet. – festet Harutun.

      – Nei, sjef, vi ble ført til en traktor av en UAZ med en distriktspolitimann og en sykepleier. En bash med en ranetka kunne bæres, men ikke mer. Legen legger konstant press på vent. Det er ingen vinduer på traktoren, varmen, bare taket og vinden, både fra komfyren og brummen går. I fire timer er skiftet så pustende at røyking ikke er nødvendig. Tross alt er du i det selv. Her. Og over åkrene langs veien mellom nikkelene, i en jeep, fanger Kazakhene traktoren og kjører opp og ropte: «Åpne trommelen. Ja.», Men hvis du ikke åpner den, vil de drepe. Så du adlyder. Du rengjør trommelbladene for støv, og støvet er Galimovy-hasj. For dette kaster de dollar inn i førerhuset og dumper. Opptil fem kilo trukket vekt, teller, pent!? Kamphodet i tre timer dekker fem. Dette er temaet.

      – Og så få, og tre? – spurte sønnen Izya, som rolig avlyttet. – å prøve.

      – Vel,